I landbruket må du også jobbe systematisk for å forebygge brann og ulykker med elektrisk årsak som et ledd i HMS-arbeidet. Det gjelder uansett om du driver med husdyrhold eller om du bruker driftsbygningen kun til korntørking, verksted e.l.
Internkontrollforskriften stiller krav til hva en internkontroll skal inneholde og hva som skal dokumenteres.
I landbruket er det mange som benytter seg av KSLs system for HMS-arbeid på gården, gjerne i kombinasjon med en sikkerhetsavtale/-kontroll i regi av et forsikringsselskap. Andre velger å lage sitt eget internkontrollsystem for elektrisk anlegg og – utstyr. Dette trenger ikke være omfattende eller komplisert. Et internkontrollsystem skal alltid tilpasses virksomheten både omfangs- og innholdsmessig. Det viktigste er å jobbe aktivt for å forebygge brann og ulykker med elektrisk årsak.
Faglig kontroll
Regelmessig faglig kontroll av det elektriske anlegget, herunder termografering, bør inngå som et ledd i internkontrollsystemet på gården. Ved å termografere det elektriske anlegget, kan det påvises komponenter med høy temperatur. Dermed oppdages varme og brannfare på et tidligere tidspunkt, og du kan rette opp feilen før den fører til strømbrudd, driftsstans eller i verste fall brann. Regelverket for dyrehelse og dyrevelferd stiller krav om faglig kontroll av det elektriske anlegget minst hvert tredje år.
Egenkontroll
Egenkontroll med elektriske anlegg og utstyr kan utføres samtidig med andre typer sjekkrunder på gården som f.eks. sjekk av brannsikkerhet, kjemiske stoffer og maskiner. Hyppigheten av egenkontrollen vurderes ut ifra slitasje, bruk og tidligere feil på anlegget. En årlig egenkontroll er å anse som et minimum.
Det er for øvrig viktig at man under kontrollen faktisk gjør en fysisk runde på gården. Du må kjenne og se etter varmgang, sjekke nedstøving og behov for renhold, teste jordfeilbrytere osv. Leter du aktivt etter feil, kan det være overraskende hvor mye som avdekkes som du ellers ikke legger merke til i hverdagen. Du ser det når du har fokuset på det!
Mange velger å benytte sjekklistene som følger KSL-standarden. Her fremkommer det at egenkontroll av elektrisk anlegg og elektrisk utstyr skal gjennomføres minimum årlig og at egenkontrollen skal dokumenteres. Det anbefales å benytte sjekklisten som er utarbeidet av Landbrukets Brannvernkomité.
- Last ned KSL-standarden for helse-, miljø og sikkerhet.
- Last ned sjekkliste for egenkontroll, og andre nyttige dokumenter.
Fornuftig bruk
Det er vel så viktig å tenke på elsikkerhet i hverdagen som å sørge for regelmessige kontroller.
- Tenk over hvilke elektriske utstyr og apparater som kan skrus av eller trekkes ut når de ikke er i bruk.
- Vær forsiktig med belysningsutstyr og varmeapparater.
- Sørg for nødvendig renhold av vifter og ventilasjonsanlegg
- Rydd bort skjøteledninger etter bruk osv.
På større gårdsbruk, og spesielt der det er flere som jobber, skal det fortrinnsvis gjennomføres en risikovurdering hvor det kartlegges hvilke forhold knyttet til elektrisk anlegg og elektrisk utstyr som utgjør en særlig fare. På bakgrunn av dette skrives det ned rutiner for hvordan disse risikoforholdene kan reduseres. Dette kan f.eks. dreie seg om bruk av elektrisk utstyr, hva som må huskes å skru av, hva som skal kontrolleres hver kveld, hvem har ansvar for dette osv.
Rutiner og instrukser for elsikkerhet kan være særlig relevante på gårdsbruk hvor det jobber og/eller bor fremmedspråklige arbeidere. Mange fremmedspråklige kommer fra land og kulturer hvor elektrisk strøm benyttes på helt andre måter enn her. Norge er i denne sammenheng spesiell. Vi har mørke og kalde vintre, vi bruker mye strøm og har andre byggeskikker (med mye trehusbebyggelse) og strømssystemer. Behovet for informasjon om strøm og sikkerhet er derfor stort, og som arbeidsgiver må man sørge for at de ansatte får den nødvendige opplæringen.
Husk våningshuset!
Det er ikke bare driftsbygninger som brenner. Statistikken viser at bolighusene på gården brenner også. Feil på elektriske anlegg og feil bruk av elektriske apparater er ofte hovedårsaken.
Kravene som stilles til forebyggende elsikkerhetsarbeid gjennom Interkontrollforskriften og regelverket for dyrehelse og dyrevelferd gjelder ikke for boligen på gården. Sånn sett stilles det altså strengere krav til brannsikkerhet for husdyrbesetningene enn for bondefamilien. For å ivareta sin egen sikkerhet er det likevel fornuftig å ta med bolighuset i kontrollrutinene og være påpasselig med bruken av elektriske apparater i hjemmet.
Hvor finner jeg mer informasjon?
Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) i ditt nettselskap er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet. De utøver tilsyn etter retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DLE vil kunne informere om elsikkerhet, regelverket og internkontroll. Ved tilsynsbesøk hos landbruksvirksomheter, vil DLE foreta en gjennomgang av virksomhetens internkontroll og utføre en stikkprøvekontroll på det elektriske anlegget.
Mattilsynet fører tilsyn med regelverket knyttet til dyrevelferd og vil kunne svare på spørsmål knyttet til regelverket. Regelverket stiller generelle krav om dyrs velferd, og om at dyr skal beskyttes mot lidelse. I tillegg gjelder spesifikke forskrifter om hold av/velferd for produksjonsdyr der det stilles mer spesifikke krav, herunder om brannsikring, forebygging av brann osv.
Landbrukets brannvernkomité er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Komiteen arbeider for å forebygge og begrense omfanget av branner i landbruket.
Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er landbruksnæringens eget kvalitetssystem som administreres av Matmerk. Kvalitetssystemet bygger på de kravene lover og forskrifter stiller til matproduksjon, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø, men stiller også krav definert av landbruksnæringen. Systemet omfatter også materiell for kartlegging og dokumentasjon av HMS-arbeidet på gården.
Mørenett AS