Statistikken viser at fremmedspråklige er en risikogruppe når det gjelder omkomne i brann. DSB fremhever i sin instruks at denne gruppen har behov for mer informasjon om elektrisitet, bruk av åpen ild og faremomenter om brann- og berøringsfare.
Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) skal aktivt, og kostnadsfritt, tilby forebyggende informasjon for å bidra til økt elsikkerhet hos folk flest. Fremmedspråklige vil være en prioritert målgruppe i denne sammenheng, og DLE skal derfor kunne tilby informasjonsopplegg spesielt rettet mot denne målgruppen. Aktuelle arenaer for dette kan være:
- Voksenopplæring
- Helsestasjoner
- Borettslag
- Virksomheter med stor andel arbeidsinnvandrere.
Følgende temaer vil kunne være aktuelle:
- Produksjon, overføring og omsetning av elektrisitet.
- Sikker og fornuftig bruk av strøm i boliger.
- Brann med elektrisk årsak.
- Brannvern
- Strømulykker
- Ansvar for elanlegget.
- Krav til hvem som kan utføre arbeider på elanlegg.
- Myndigheter, kontroll og tilsyn.
Aktuelle utfordringer
Matlaging
I store deler av verden brukes det gass e.l. energikilder til matlaging, og derfor er det ukjent for mange å bruke strøm til det. Da er det viktig å informere om faremomentene ved elektriske komfyrer og platetopper. Det kan i enkelte tilfeller også være nødvendig å poengtere at komfyrer ikke kan benyttes til oppvarming slik som varmeovner.
Oppvarming
Tildekking av varmeovner og bruk av varmeovner til å tørke tøy på er også utbredt. Dette kan i utgangspunktet virke som en god idé i mangel av godt norsk tørkevær utendørs, men utgjør naturligvis en stor brannfare. Du skal derfor aldri tørke tøy e.l. på varmeovner eller på noen annen måte dekke til disse.
Elektriske arbeider
I Norge stilles det strenge krav til hvem som kan utføre arbeider på elektriske anlegg, og det er det en god grunn til. I mange andre land kan være mer utbredt med håndverkere som jobber på tvers av fagområder. Ufaglærte som arbeider på elektriske anlegg utgjør nødvendigvis heller ikke den samme risikoen i land med lavere strømforbruk, andre strømssystemer og mer murhusbebyggelse. I Norge er det større sannsynlighet for at tilsvarende ufaglærte arbeider får alvorlige konsekvenser. Det finnes konkrete eksempler på tragiske branner hvor brannårsaken kan knyttes til at ufaglærte fremmedspråklige/arbeidsinnvandrere har foretatt inngrep i det elektriske anlegget.
Brannfarlige brakker
I mange tilfeller bor fremmedspråklige arbeidsinnvandrere i midlertidige boliger som f.eks. brakkerigger og ombygde næringsbygg. Det er ikke uvanlig at de elektriske anleggene i slike tilfeller også er av provisorisk karakter. Kombinasjonen av utstrakt bruk av skjøteledninger, kreative tilpasninger av det elektriske anlegget og noe uforsiktig bruk av elektrisk utstyr, gir økt risiko for brann. Her har virksomhetene som ansetter og innkvarterer slik arbeidskraft et ansvar for å utøve internkontroll og foreta nødvendig opplæring for å ivareta sikkerheten.
Tilsynet vil deg vel
Mange fremmedspråklige kan komme i kontakt med norske tilsynsmyndigheter f.eks. Arbeidstilsynet, brannvesenet og Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE). Møtet med representanter fra myndighetene kan for mange virke skremmende, men det er viktig å understreke at alle har ett felles mål: nemlig at sikkerheten blir ivaretatt!
Informasjonsmateriell
Norsk Brannvernforening har laget film om brannsikkerhet. Filmen finnes på 13 ulike språk, og det er utarbeidet tilsvarende brosjyre «Brannsikker bolig» på 35 språk. Se mer om dette hos Brannvernforeningen.
DLE med egen elsikkerhetsportal har tilgang til undervisningopplegg for bl.a. fremmedspråklige. (krever innlogging).
