Om lading av bil

Regn med utgifter til elektriker når du skal kjøpe ladbar bil. Det gir trygg lading, kan gi mer fart i ladingen og ikke minst unngå jordfeilproblemer og brann.

Alle elbiler leveres med en ladekabel med «ladekladd»/ladeboks i midten. Dessverre kobler mange «ladekladden» i et vanlig husholdningsstikk. Den kalles en Shukokontakt, og er slett ikke egnet til lading av elbil.

Se hvordan du lader elbilen trygt hjemme.
Bor du i sameie/borettslag? Sjekk ut lading i fellesgarasje.

Du bør aldri lade elbilen i tordenvær. Du risikerer at hele det elektriske systemet i elbilen går i stykker.

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap har fortalt at de har vært i kontakt med en rekke personer som har fått skader på elbilen som følge av at den sto i laderen når det var tordenvær.

Regelverket

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) henviser til normen NEK 400 Lavspenningsinstallasjoner som metode. Delnorm 722 i NEK 400 beskriver krav til utføresle av forsyning til elektriske kjøretøy og hele normen ble revidert i 2018. Det ble innført flere vesentlige endringer for valg av løsning for ladepunkter. Hovedregelen er at ladepunkter skal utføres som ladestasjon (=Mode 3) med Type 2 kontakt.
Les om Mode 3
Les om Type 2 kontakt

Les mer om lading hjemme

AC/DC

Dagens elbiler er utstyrt med en integrert lader som omformer vekselstrømmen (AC) i strømnettet til likestrøm (DC) som batteriene skal ha. I tillegg kan de fleste bilene hurtiglades med likestrøm fra en ladestasjon. Da står selve laderen i ladestasjonen som leverer likestrøm direkte til batteriene.

Ladeeffekt

Tiden det tar å lade opp batteriene vil blant annet være avhengig av temperatur, batteristørrelse (kWh) og tilgjengelig ladeeffekt. Ladeeffekten oppgis i kilowatt (kW) og vil på sin side være avhengig av ladetype, nettsystem og kapasitet på det elektriske anlegget der ladingen foregår. Begrensninger settes også av kapasiteten til laderen i de ulike biltypene og sikkerhetssystemet til de ulike ladetypene. Dette betyr at ikke alle biler nødvendigvis klarer å utnytte all tilgengelig ladeeffekt.

3 grupper ladeutstyr for elbil

• Normallading
  • Tilgjengelig ladeeffekt opp til 22 kW
  • Vanligvis i boliger, parkeringshus og ladestolper.
• Semihurtiglading
  • Tilgjengelig ladeeffekt på minimum 22 kW
  • Vanligvis på ladestasjoner.
• Hurtiglading
  • Tilgjengelig ladeeffekt på minimum 43 kW
  • Vanligvis på ladestasjoner.

Se mer informasjon om ladeutstyr for elbil.

Den elektriske spenningen i nettet uttrykkes i Volt (V). Desto høyere spenning vi har, jo mer effekt kan vi få ut og dermed kortere ladetid. De fleste elbiler er bygget for å håndtere AC-lading med trefas 400V eller enfas 230V. Norge er dessverre et av få land som i hovedsak har et strømnett basert på trefas 230V. Dette betyr at enfas 230V er det mest relevante alternativet hjemme hos folk flest, noe som gir begrenset ladeeffekt. Bruk av enfas kan også føre til uheldige skjevbelastninger i strømnettet.

I industri- og virksomhetsbygg, og i nyere boligområder, er det imidlertid mer vanlig med trefas 400V. På disse stedene kan man dermed oppnå høyere ladeeffekt, med samme sikringsstørrelse.

Uten å gå i detalj på elektrotekniske utregninger kan vi se på et par regnestykker:

1. Har du en vanlig 16A kurs får du ca. 3,7kW ladeeffekt (230Vx16A=3680W).
2. Hvis du har 400V elektrisk anlegg og en trefas 16A kurs får du hele 11kW ledeffekt (400Vx16Ax√3=11085W). Om laderen i bilen kan håndtere 11kW, vil det altså gå fortere å lade med denne kursen.

Du bør utfra kjøremønsteret ditt ta stilling til om du trenger kapasitet til å lade et tomt batteri, et 30 prosent ladet batteri eller et 50 prosent ladet batteri i løpet av de timene bilen står til lading. Ved bruk av vanlige stikkontakter, lader mange biler med maks 13A. Lading av et tomt batteri vil da føre til en stor belasting på det elektriske anlegget over mange timer. Dette øker risikoen for varmegang og brann, som er skummelt med tanke på at de fleste lader om natten mens de sover. Det anbefales derfor at de som lader mye hjemme får montert en «hjemmelader».  

I dag har vi fire alternativer eller «modes» for lading av elektriske biler. Disse uttrykker forskjellige sikkerhetsnivåer for ladingen. Nedenfor følger en beskrivelse av forskjellene, samt noen fordeler og ulemper ved de forskjellige løsningene. Innenfor de ulike alternativene benyttes det også forskjellige typer ladekontakter. Vi beskriver her de vanligste typene.

Se mer informasjon om lademetoder.

Begrepene som benyttes har i denne sammenheng følgende betydning:

• Ladeuttak – stikkontakten eller uttaket som er koblet til strømnettet, f.eks. montert på veggen eller i en ladesøyle.
• Støpsel – den delen av ladekabelen som du plugger inn i ladeuttaket/stikkontakten.
• Ladeplugg – den delen av ladekabelen som du plugger inn i elbilens ladeinntak.
• Ladeinntak – kontakten på elbilen hvor ladepluggen plugges inn.