Du må regne med utgifter til elektriker når du skal kjøpe ladbar bil. Det gir trygg lading, kan gi mer fart i ladingen og ikke minst unngå jordfeilproblemer og brann.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler på-vegg-lader (Mode 3) med spesialtilpasset Type-2 kontakt for lading av elbiler. Utstyret består av en egen ladeboks som er fastmontert på veggen og en kontakt som er bygget for å tåle høy belastning over lengre tid. Hjemme i garasjen brukes det vanligvis en fastmontert kabel som plugges i bilen.
Elbil – lading og sikkerhet, DSB
Lademetodene
- Mode 3:
- Består av fastmontert ladeboks på veggen hjemme i garasjen, eller som en ladesøyle på parkeringsplasser.
- Brukes både til normallading og i noen tilfeller semihurtiglading med AC.
- Ladekontaktene tåler høy belastning over tid, og anbefales til hjemmelading.
- Mode 2:
- Det benyttes en spesialtilpasset kabel mellom bil og ladeuttak med en påmontert styringsboks. Funksjonen til styringsboksen er å øke sikkerhetsnivået.
- Styringsboksen veier fra 1-3 kilo og henger ca. 30 cm. ned fra støpselet. Monter derfor en kurv eller krok som ladeboksen kan ligge under lading.
- Det kreves egen kurs med maks 10A og jordfeilbryter type B.
- Mode 1:
- Lading foregår med vanlig kabel mellom ladeuttaket (Schuko) og bilen uten styringsboks; ingen sikkerhetsfunksjon.
- Langvarig høy belastning på Schuko-kontakter kan føre til varmgang og brann.
- Denne lademetoden anbefales ikke.
- Mode 4:
- Hurtiglading med likestrøm (DC). Lader sitter i ladepunktet. Ladepluggen låses automatisk fast og er ikke mulig å trekke ut mens lading pågår.
- Brukes på ladestasjoner ved bensinstasjoner, kjøpesentre etc.
- Ved bruk av hurtigladere kan batteriene lades opp til 80 prosent i løpet av 15-60 minutter avhengig av ladeeffekt og biltype.
- Ladeuttak – stikkontakten eller uttaket som er koblet til strømnettet, f.eks. montert på veggen eller i en ladesøyle.
- Støpsel – den delen av ladekabelen som du plugger inn i ladeuttaket/stikkontakten.
- Ladeplugg – den delen av ladekabelen som du plugger inn i elbilens ladeinntak.
- Ladeinntak – kontakten på elbilen hvor ladepluggen plugges inn.
3 grupper ladeutstyr for elbil
- Normallading
- Tilgjengelig ladeeffekt opp til 22 kW
- Vanligvis i boliger, parkeringshus og ladestolper.
- Semihurtiglading
- Tilgjengelig ladeeffekt på minimum 22 kW
- Vanligvis på ladestasjoner.
- Hurtiglading
- Tilgjengelig ladeeffekt på minimum 43 kW
- Vanligvis på ladestasjoner.
AC/DC
Dagens elbiler er utstyrt med en integrert lader som omformer vekselstrømmen (AC) i strømnettet til likestrøm (DC) som batteriene skal ha. I tillegg kan de fleste bilene hurtiglades med likestrøm fra en ladestasjon. Da står selve laderen i ladestasjonen som leverer likestrøm direkte til batteriene.
Ladeeffekt
Tiden det tar å lade opp batteriene vil blant annet være avhengig av temperatur, batteristørrelse (kWh) og tilgjengelig ladeeffekt. Ladeeffekten oppgis i kilowatt (kW) og vil på sin side være avhengig av ladetype, nettsystem og kapasitet på det elektriske anlegget der ladingen foregår. Begrensninger settes også av kapasiteten til laderen i de ulike biltypene og sikkerhetssystemet til de ulike ladetypene. Dette betyr at ikke alle biler nødvendigvis klarer å utnytte all tilgengelig ladeeffekt.
Teknisk informasjon
Den elektriske spenningen i nettet uttrykkes i Volt (V). Desto høyere spenning vi har, jo mer effekt kan vi få ut og dermed kortere ladetid. De fleste elbiler er bygget for å håndtere AC-lading med trefas 400V eller enfas 230V. Norge er et av få land som i hovedsak har et strømnett basert på trefas 230V. Dette betyr at enfas 230V er det mest relevante alternativet hjemme hos folk flest, noe som gir begrenset ladeeffekt. Bruk av enfas kan også føre til uheldige skjevbelastninger i strømnettet.
I industri- og virksomhetsbygg, og i nyere boligområder, er det imidlertid mer vanlig med trefas 400V. På disse stedene kan man dermed oppnå høyere ladeeffekt, med samme sikringsstørrelse.
Uten å gå i detalj på elektrotekniske utregninger kan vi se på et par regnestykker:
- Har du en vanlig 16A kurs får du ca. 3,7kW ladeeffekt (230Vx16A=3680W).
- Hvis du har 400V elektrisk anlegg og en trefas 16A kurs får du hele 11kW ledeffekt (400Vx16Ax√3=11085W). Om laderen i bilen kan håndtere 11kW, vil det altså gå fortere å lade med denne kursen.
Utfra kjøremønsteret ditt bør du ta stilling til om du trenger kapasitet til å lade et tomt batteri, et 30 prosent ladet batteri eller et 50 prosent ladet batteri i løpet av de timene bilen står til lading. Ved bruk av vanlige stikkontakter, lader mange biler med maks 13A. Lading av et tomt batteri vil da føre til en stor belasting på det elektriske anlegget over mange timer. Dette øker risikoen for varmgang og brann, som er skummelt med tanke på at de fleste lader om natten mens de sover. Det anbefales derfor at de som lader mye hjemme får montert en «hjemmelader».
I dag har vi fire alternativer eller «modes» for lading av elektriske biler. Disse uttrykker forskjellige sikkerhetsnivåer for ladingen.
Regelverket
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) henviser til normen NEK 400 Lavspenningsinstallasjoner som metode. Delnorm 722 i NEK 400 beskriver krav til utføresle av forsyning til elektriske kjøretøy og hele normen ble revidert i 2018. Det ble innført flere vesentlige endringer for valg av løsning for ladepunkter. Hovedregelen er at ladepunkter skal utføres som ladestasjon (=Mode 3) med Type 2 kontakt.
Elsikkerhet Norge